I
dag var jeg i begravelse til mi kjære farmor Ruth Ueland. Hun ble 91 år.
Hun
var ei veldig god farmor for meg i oppveksten, og jeg hadde mye med henne å
gjøre når jeg vokste opp på Jørpeland i Ryfylke. Jeg husker at når jeg var
liten så smørte hun masse Ritz-kjeks til meg for å prøve å få i meg noe mat.
Når jeg ble eldre så laget hun mye god mat til meg og steikte ofte poteter i
panna til meg.
Hun
bodde på Tungland på Jørpeland og var nabo med onkel Kurt og tante Miriam. I
seinere år så flyttet hun og Garund (hennes mann) inn i leilighet oppe i huset
til Kurt og Miriam. Når jeg var innover på Jørpeland for å besøke familie eller
var i der i jobbsammenheng, så bodde jeg hos Ruth. Vi ble veldig godt kjent og
leste bøker sammen og snakket sammen om Jesus. Hennes personlighet var preget
av godt humør og stort engasjement i alle ting. Hun var kjærlig og omsorgsfull.
Hun var også veldig hjelpsom.
Farmor
hadde ikke så god helse og måtte etterhvert gå med rulator. Etter flere år med
dårlig helse som gikk nedover, måtte hun til slutt flytte inn på Jonsokberget
sykehjem. Der bodde hun i flere år og der besøkte vi henne. For et par år siden
så var ikke farmor så god i helsa og vi trodde at det gikk mot slutten. Da
tenkte jeg på hva jeg skulle si til henne, og så kom det et ord for meg i
bibelen. Det var ordet: Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig
om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med
min rettferds høyre hånd (Jes 41, 10). Da jeg fortalte henne det ordet så
lurte hun på hvor det stod. Så sa Ruth: Det må være det beste ordet i hele
bibelen. Deretter leste jeg en fin sang som handler om det samme og som er en
realitet for en kristen. Det var følgende: Tett ved sida mi går Jesus, Alltid
vil han væra der. Eg treng ikkje gå og ottast Når eg fylgjer Jesus her. Han som
er den gode hyrding, Tek mi vesle, veike hand. Dag for dag han trufast leider
Meg til himlens lyse land. Tett ved sia mi går Jesus, Alltid vil han vera der.
Farmor fikk leve ca 2 år til. Men nå for ikke så lenge siden, så
var farmors helse ikke så god. Hun fikk mye smertestillende og var svak. Så
sovnet hun stille inn i troen på Jesus den 15. november. Nå var hun "borte
fra legemet og hjemme hos Herren" (2. Kor 5, 8). Jeg var noe bekymret i det
siste fordi farmor var så svak den senere tiden at hun ikke klarte å lese så
mye selv, verken i andaktsbok eller i bibelen, og tenkte en del på om hun hadde
fått nok næring, nok mat for livet sammen med Jesus. Jesus sa jo også en gang
at "mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ord av
Guds munn" (Matt 4, 4). Når jeg tenkte på dette og var en del bekymret, så
kom det et ord for meg fra bibelen: "Og ingen skal rive dem ut av min
hånd". Det ga meg trøst og tro for at Jesus hadde passet på henne og
bevart henne i troen. Det ordet står i en sammenheng om hvor Jesus snakker om
seg selv som den gode hyrden. Det står skrevet: Mine får hører min røst, jeg
kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet
gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd (Joh 10, 27-28).
Det er trygt og godt å vite at nå er Ruth flyttet hjem til Jesus i
himmelen, og at jeg en dag skal få treffe henne igjen. Jesus har jo gitt et
løfte som gjelder alle kristne. Han har sagt: Jeg er oppstandelsen og livet.
Den som tror på meg, skal leve om han enn dør (Joh 11, 25). Det står også i
bibelen at vi ikke skal være uvitende om dem som er sovnet inn, for at vi ikke
skal sørge som de andre, de som ikke har håp. For så sant som vi tror at Jesus
døde og sto opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, sammen
med ham. For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir
tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er
sovnet inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med
overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp.
Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i
skyer, opp i luften for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med
Herren. Trøst da hverandre med disse ordene (1. Tess 4, 13-18). Dette handler
om hva som skal skje når Jesus kommer tilbake for å dømme levende og døde.
Disse ordene kan vi som kristne trøste hverandre med. På gjensyn, kjære farmor
Ruth!
Hvis du også vil bli med til himmelen, så kan du gjøre det ved å
ta imot Jesus i hjertet ditt. Det står skrevet: Men alle dem som tok imot ham,
dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn (Joh 1, 12). Den
som har Sønnen, har livet (1. Joh 5, 12).
